Fra topp til bunn på et sekund.
- Slå meg. Hardere. Hardere! HARDERE!!
Å våkne med følelsen av en knekt kjeve er bedre enn følelsen av et knust hjerte.
Eller noe.
Siden påsken har vært så perfekt måtte jeg betale en pris.
Matforgiftning, fyllasyke. Det er ingen som vet.

Men det var verdt det.
Jeg har forstått hva som er problemet.
Lysten til å lage en bok med surrealistiske 3D-bilder eksisterer ikke lengre.
Prosjektet mangler sjel og mening.
Det blir rett og slett for overfladisk.
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre.
Lage et prosjekt som er litt mer koala. 
Det skal være portretter. Få fram personlighet. Mennesker jeg omgås med. Vise hvem som gjør meg til den jeg er, og hvorfor. Hvor forskjellige vi er, men samtidig så like. Det som får hverdagen min til å gå rundt, og som gjør at jeg orker å leve. Vise sjel. Vise følelser. Mennesker. Miljø. Han som tar med seg jenter hjem til sitt lite kott og hun med ambisjoner innenfor frisøryrket. Dere.
Jeg har en god følelse for første gang på lenge.
Sliten i kropp og sjel med sommerfugler i magen.

Denne helgen har gjort meg godt på mange forskjellige måter.
Jeg vil våkne av at det kribler i magen.
Ikke fordi jeg skal gjøre noe jeg gruer meg til.
Ikke fordi jeg hadde nok en vond drøm.
Ikke fordi jeg har dårlig samvittighet.
Ikke fordi jeg har liten tid.
Jeg vil våkne av at det kribler i magen.
Fordi jeg gleder meg til en skoledag.
Fordi jeg skal ta spennende bilder.
Fordi jeg skal på eventyr.
Fordi jeg er forelsket.
I livet.






























